Denne kortsvarsoppgaven (Del 2) tilhørte min avsluttende tentamen i valgfaget “Medier- og informasjonskunnskap” i mitt siste år på videregående. Læreren min anbefalte meg å legge den ut etter at sensuren hadde falt, og selv om det nå er et halvt år siden, tenker jeg at det er bedre sent enn aldri Håper at den kan komme til nytte for noen av dere der ute! (For de som lurer ble oppgaven totalt sett vurdert til karakteren 6)

DEN STORE TRANSFORMASJONEN

Den typiske prosessen for en journalist har vært å bruke mye tid på å gjøre research for en sak, deretter å skrive den og til slutt publisere den i avisen (Solstad, Ø.) Mye har skjedd siden den gang, og i følge avis-nett.no dukket Norges første nettavis opp i 1995. I tiden etterpå har journalistrollen endret seg og er ikke lenger det den en gang var (Bergstol, T.) Hvilke faktorer har vært med å skape 2000-tallets journalister?

Massemediene har blitt det nye store og i en verden av konvergens, hvor ulike type medier flyter sammen, er det ikke rart at medieutviklingen har påvirket journalistrollen. (Asbjørnsen et al, 178) Avisene kan i dag leses på nettet som sammensatte tekster bestående av både levende bilder og lyd, og ikke kun tekst med et lite foto her og der. Mye har forandret seg siden 1995 og ikke uten grunn. Flere faktorer har spilt en sentral rolle når det er snakk om at den typiske journalisten ikke eksisterer lenger.

Citizen journalism

Et særdeles vesentlig poeng, som ser ut til å ha hatt stor påvirkning på journalistrollen, er det glade faktum at folket er blitt mer inkludert i medienes innhold. Mediene er avhengige av «oss» for å bringe nyheter på banen og av den grunn har vi muligheten til å sende inn bilder og videoer av hendelser vi har vært en del av eller opplevd. Uten «oss» ville kanskje ikke TV 2 eller VG hatt muligheten til å dekke mange av de katastrofene som har rammet verden de seineste årene uten å vente på rapporter fra myndighetene. Tsunamien i 2004 i tok mange menneskeliv, deriblant norske, og på grunn av øyenvitner kunne aviser som blant annet VG nett i stor grad fastslå omfanget av katastrofen som følge av bilder sendt inn med MMS (Aschim, G.) Journalistene er med andre ord helt avhengig av folket for å videreføre nyhetssaker på kort tid. De blir deres kilder.

«Andreutkast»

Med folket som «nyhetsbringere» kreves det ikke lenger like mye av journalisten selv. Innhentingen av informasjon står i stor grad leserne for og til noen grad kan vi så og si tenke oss at journalisten kun skriver et «andreutkast». (Øgrim, H.) Likevel skal artiklene nå være lettleste, det vil si, de skal være korte og presise. Tidligere var det mer vanlig å skrive eller snakke langt og godt, men også her har det kommet til en betydelig forandring. Den moderne pressen har gjennomgått en såkalt tabloidisering hvor innholdet i avisene nå består av lite tekst og mange bilder (Asbjørnsen et al., 178). Det er i prinsippet snakk om effektivitet og korte deadliner hvor informasjon må raskt ut i offentligheten, og nyhetene oppdateres kontinuerlig. Et par skrivefeil her og der har så og si blitt av mindre betydning, og vi kan si at det ikke stilles et like stort krav til journalistrollen som før.

Flermedialitet

I sammenheng med at mediene er preget av konvergens, er det en stor fordel at dagens journalister innehar flere egenskaper enn kun evnen til å skrive eller snakke godt. «Flermedialitet» brukes om en journalist som jobber for både avis og nettavis, eller både radio og fjernsyn osv. Disse skribentene må ha kunnskaper om bilde, tekst og lyd, og fordelen med dette er at de kan levere både profesjonelt og bearbeidet stoff til så og si alle medier (Asbjørnsen et al., s 178)

Mange faktorer

Som vi har sett har flere faktorer spilt inn i endringen av journalistenes rolle, noen til og med til det bedre. Massemediene er i seg selv en stor påvirkning med alle de forskjellige mediene som krever forskjellig type innhold, samt at de har smeltet sammen. Det stilles større krav til ulike egenskaper hos journalistene og deres evne til å arbeide innenfor flere medium, og kanskje viktigst av alt har «vi», folket, bidratt til en fornyelse av journalistrollen. Kanskje har en slik transformasjon bidratt til at vi alle rett og slett er litt journalister?

Litteratur

Asbjørnsen, D., Bjørnsen, G., Kjendsli, V., Løvskar. & Totland, G. Mediemøter 2.
Aschehoug 2007

Gisle Aschim. (2006). Digitale medier endrer journalistrollen.

http://www.forskning.no/artikler/2006/november/1162894147.66

Helge Øgrim. (2008). Nettavisenes hamskifte.

http://www.journalisten.no/story/52211

Torkel Bergstol. (2008). Do Editors Dream of Electronic Sheep?

http://muvmedia.wordpress.com/2008/08/19/do-editors-dream-of-electronic-sheep/

Øyvind Solstad. (2008). Journalistrollen endrer seg.

http://nrkbeta.no/2008/08/19/journalistrollen-endrer-seg

Begrepene demokrati og ytringsfrihet, i forhold til mediene, har vært et mye omdiskutert tema over lengre tid. Det stilles spørsmål vedrørende retten til å uttale seg subjektivt og ytre sine personlige meninger gjennom viktige medium som tv, radio og aviser. Burde det være en fullstendig ytringsfrihet for mediene i et demokrati, hvor sensur uteblir og folkets meninger blir offentlig skue? Eller burde retten til å uttale seg begrenses av lover og regler?

Ytringsfrihet er noe vi alle har rett på. Vi står fritt til å ha egne meninger, tenke selvstendig og både gi og motta informasjon uten noen som helst form for innblanding av myndighetene (ung.no). Likevel kan vi ikke kalle det for total ytringsfrihet – det finnes begrensninger. Dine medmenneskers rettigheter står sentralt når vi snakker om det å sette grenser innenfor friheten til å uttrykke seg selv. Ville det vært akseptabelt å henge ut mørkhudede i media på grunnlag av rasistiske aspekter? I vårt eget land, Norge, finnes en lov som setter forbud mot ærekrenkende tiltale eller omtale av andre (ung.no) Et slikt forbud er med andre ord et godt eksempel på en type begrensning innenfor ytringsfriheten vi alle har krav på. Noen mener det er riktig, andre er ikke fullt så enige.

Informasjon er kunnskap

Den fjerde statsmakt er vår viktigste kilde til å få en viss innsikt i hva som skjer i verden, informasjon vi har krav på. Hvis info blir holdt tilbake, eller sensurert av myndighetene, kan vi si at det er brudd på ytringsfriheten i mediene såvel som vår egen. UNESCO står i front for å fremme ytringsfrihet og pressefrihet som grunnleggende menneskerettigheter, hvilket skal føre til uavhengighet og mangfold i mediene (UNESCO) Dette er vesentlig i forhold til FOI, Freedom Of Information, som sier at informasjon som myndighetene sitter med i all hovedsaklig skal være tilgjengelig for folket. På den andre siden finnes det igjen begrensninger, herunder i form av lovmessige grunner, som gjør at vi ikke kan kreve fullstendig rett på informasjon. Rikets sikkerhet er førsteprioritert, og informasjon som kan true den må holdes tilbake (FOI). Dette blir betydelig da vi også har rett på å føle oss trygge, noe myndighetene skal være med å sørge for. Julian Assange, en australsk journalist og dataprogrammerer, er mannen bak nettstedet Wikileaks, en medieorganisasjon som ønsker å dele viktig informasjon med hele verden (wikipedia). Hovedsaklig ble siden opprettet for at journalister skulle få dele opplysninger i full anonymitet. På denne måten ville man få et større innblikk i de hemmelighetsstemplede dokumentene som Assange, og mange andre, mener alle har rett til å få kunnskaper om. (Wikileaks) I overført betydning; full ytringsfrihet er målet. Er dette et positivt tiltak eller risikerer man et utfall av destruktive konsekvenser?

Tredje verdenskrig neste?

I 2005, nærmere bestemt 30 september, ble tolv tegninger av den kjente profeten Muhammed publisert i den danske avisen Jyllands-posten. Profeten stod fremstilt på humoristiske måter, noe som ble dårlig mottatt av et større antall muslimer. Selv mente de at bildene var et tegn på en stadig voksende, europeisk fiendtlighet ovenfor dem. Publiseringen fikk store konsekvenser, deriblant ble det danske flagget brent og tegneren, Kurt Wesergaard, drapstruet (BBC). I denne saken ble utfallet svært negativt og det oppstod konflikter som er der den dag i dag; Danmark ble lagt for hat. Hvordan vil det være mulig å ikke begrense ytringsfriheten til mediene i et demokrati? Følgende kan bli alvorlige, og sjansen for at konflikter kan oppstå er langt fra liten. Likeledes har du rett til å uttrykke hva du føler og mener i media, på lik linje som at journalister kan skrive om viktige hendelser som finner plass på moder jord. Hvordan skal vi ellers kunne gjøre oss opp meninger om det som skjer, hvis ingen får lov til å skrive om det?

Munnkurv

I Norge er Internett et sted hvor du kan frigjøre tankene dine om det meste mellom himmel og jord, fra a til å. Bloggere skriver daglige innlegg om det som måtte oppta dem og poster det på nettet, fritt tilgjengelig for alle og enhver. Det samme gjelder journalistene. Avisene har egne internettsider hvor du hele tiden vil finne nye og oppdaterte saker om situasjoner som har oppstått. Noen skriver også egne debattinnlegg hvor de bruker ytringsfriheten så langt det rekker. Slik er det ikke over alt. I land som Kina og Iran risikerer man å bli fengslet for å uttrykke meningene sine over nettet, samtidig som flere internettsider blir blokkert som følge av «umoralsk» innhold. I tillegg blir nettet nøye overvåket og kontroversielle setninger blir fjernet i løpet av få sekunder. Særlig flere sider som fokuserer på kvinners rettigheter har blitt blokkert, spesielt i Iran (ung.no). Er det slik vi ønsker at verden skal se ut? Skal myndighetene bestemme hva du har rett til å lese om og mene, og dele med andre, eller skal du få ta i bruk ytringsfriheten din med noen få unntak relatert til begrensninger innenfor de forbud som allerede foreligger?

Det spiller en rolle

I et demokrati kan det ikke være noen grenser for ytringsfriheten i mediene. Jo, det kan settes grenser. Det er en klar selvfølge at du skal få uttrykke hva du føler, men til en viss grad. Når meningene våre blir ærekrenkende er det noe som er veldig galt. Å henge ut andre i media på grunn av hudfarge, etnisitet, nasjonalitet eller utseende kalles på det moderne språket rasisme, og er for de fleste en uakseptabel ideologi. Når det kommer til ytringer som angår samfunnet generelt stiller saken seg annerledes. Om du er tilfreds eller misfornøyd, det spiller ingen rolle. Du har rett til å mene noe, du har rett til å tenke og rett til å uttale deg. I tillegg har du krav på informasjon fra hele verden. Ingen meninger er «feil», derav burde heller ikke internettsider, som i blant annet Kina, sperres. Som Locke så fint presiserte det, alle har visse naturgitte rettigheter, deriblant frihet. Det han derimot ikke formulerte så godt var i hvilken grad av frihet (Historie vg3)

Avslutningsvis blir det «riktig» å hevde at flere land burde følge Norges eksempel og frigjøre flere nyheter, og la folket få uttale seg i henhold til disse. Ja, mediene skal få tilnærmet full ytringsfrihet, så langt det er innenfor rimelighetens grenser og ikke går på bekostning av andre. For å tenke, må vi bearbeide, og for å bearbeide trenger vi kunnskap. Når vi snakker om fakta og informasjon finnes bør det ikke finnes begrensninger i ytringsfriheten til mediene, hvem har sagt at rasistiske utsagn er kunnskap?

Kilder

Libæk, I., Steneresen, Ø., Sveen, A., & Aastad, S.V. (2008). Fra 1700-tallet til i dag.

Cappelen Forlag. Oslo

BBC. (2006). Q&A: The Muhammad cartoons row.

http://news.bbc.co.uk/2/hi/4677976.stm

FOI. (Ukjent). Freedom Of Information.

http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-URL_ID=26064&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html

Ung. (Ukjent) .Rett til ytringsfrihet.

http://www.ung.no/ytringsfrihet/428_Rett_til_ytringsfrihet.html

Ung. (Ukjent). Nekter ytringsfrihet på Internett.

http://www.ung.no/ytringsfrihet/1677_Nekter_ytringsfrihet_p%C3%A5_internett.html

UNESCO. (Ukjent). Medier og ytringsfrihet.

http://www.unesco.no/kommunikasjon/medier-og-ytringsfrihet

Wikipedia. (2011). Julian Assange.

http://en.wikipedia.org/wiki/Julian_Assange

Wikileaks. (Ukjent). About

http://213.251.145.96/About.html

Hvis du lurer på hva du skal studere når du blir stor er Utdanningsmessen i Lillestrøm stedet å ta veien. Her får du blant annet treffe mange forskjellige utstillere og du kan lære mer om hvilke muligheter du har til utdanning, både i Norge og i utlandet. (Utdanningsmessen.no) Når de over 200 elevene i 3. klasse drar avgårde blir det i regi av lærere og derfor obligatorisk oppmøte. Bussen, som skal frakte elevene den lange veien fra Drøbak, skulle egentlig ha kostet 25 kr per hode, men denne utgiften har skolen valgt å sponse. Penger skal med andre ord ikke stå i veien for å finne ut mer om fremtiden.

Emil Gjerdalen ved Frogn Videregående har store forventninger til onsdagens arrangement: – “Det blir morsomt å se hva slags studietilbud de forskjellige høyskolene og universitetene har å tilby. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ønsker å studere enda, men guttedrømmen om profesjonell fotballspiller lever fortsatt!”

Også andre elever ved skolen er spente, deriblant Eirk Buller og Emil Sina Emami. De tror begge det blir spennende å gå fra stand til stand og håper de kan få noe ut av besøket. Fremtiden er viktig, understreker de begge.

Aiken C. Dybsjord derimot har litt blandede følelser angående messen: “Jeg har på en måte bestemt meg for hva jeg ønsker å studere og derfor har jeg ikke brukt så mye tid til å reflektere over hvilke eventuelle forventninger jeg måtte ha i forhold til utdanningsmessen. Men det blir sikkert gøy, så absolutt!”

Klokken 12.15 på onsdag er det avreise fra skolen og vi ønsker elevene lykke til med valgene sine!

“GID”

Anbefalt aldersgrense: Fjortizz +

Kåseriet er noe annerledes og jeg vil si det skiller seg ut fra andre jeg tidligere har lest. Målgruppen er ungdom med sans for det moderne språk og de forkortelser som har oppstått på det vidunderlige 2000-tallet. Hva mer kan jeg si? Sperr opp øynene og ta del i en 40-årings tilværelse, hjemme hos mor.

NB:  Rykninger i kinnposene kan oppstå.

3…2…1

Mammaen min er 65 år. Hun er høy, slank og veldig glad i meg. Selvfølgelig er jeg glad i henne og, jeg er bare ikke så flink til å vise det. Hvem er jeg? Datter. Singel og fastboende hos mor. 40 år og på full fart inn i de voksnes verden. Som alle andre på min alder har jeg en profil på det sosiale nettverket Facebook. Mamma har ikke Facebook, hun vet knapt hva det er. I går lurte hun på om jeg hadde MSN, «seff har jeg det», svarte jeg. «Visste du ikke det?» Nei, mamma visste ikke det. Mamma har ikke MSN. Hun er en del av generasjonen gammel. Nesten like gammel som fossilene.

Min mamma er old fashion. Hun er ikke som meg. Jeg lever etter hva som er moderne, og som vi vet forandrer jo dette seg for hvert år som går. Mamma derimot er annerledes, hun lever etter den glade 50-talls modellen. Null utvikling med andre ord. Jeg tror hun føler seg fremmedgjort. Her om dagen lurte hun på om vi skulle rusle ut til butikken. Rusle?! Betyr ikke det å dø? Mamma, skal vi gå ut og dø?! Jeg døde ihvertfall da jeg fikk høre det. Det kalles å «stikke en tur på butikken», forklarte jeg. Mamma skjønte ikke hvordan man bokstavelig talt kunne stikke en tur, men det forble også et retorisk spørsmål for min del.

En dag satt jeg på Facebook og chattet med min nederlandske kusine. Hun var i syden for øyeblikket og hadde det helt awesome. Jeg fortalte mamma at hun var bortreist og at hun chilla maks. Mamma himlet med øynene, selv med linser klarte hun det. «Se nå hva denne nettsiden har gjort med språket ditt, unge dame» sa hun. «I go with the flow» svarte jeg. «Noen lever i tiden vet du». Jeg forklarte mamma at det er en viss forskjell på språket før og nå. Samtidig som generasjonene har forandret seg, har språket fulgt hakk i hæl. «Det kalles utvikling, mamma. Ikke alle kan være dinosaurer i dag». Vi er en del av det internasjonale samfunnet, og fjesboka er faktisk engelsk. Kanskje ikke så rart jeg har tatt til meg et par utenlandske ord her og der? Hallo, alle bruker jo slang i dag. Hvis noen spør om jeg er keen på å være med til byen, svarer jeg ikke: «Jeg blir gjerne med en tur til byen». OMG, har du hørt noe så tragisk? Svaret blir: «Lett». Det tar 1 sekund å skrive og et halvt sekund å lese. Effektivitet. Moderne. Btw, jeg er ingen ung dame mamma, jeg er en chick.

Her forleden digget jeg til den nyeste låta til «The Black Eyed Peas», en coverlåt slash remix av dirty dancings The time of my life. Mamma stormet forskrekket inn på rommet mitt og ba meg skru ned lyden med en gang. Det var noe av det mest upassende hun noen gang hadde hørt. Hun presiserte det som «grusomt». Om jeg skulle høre på slik musikk måtte jeg finne meg et eget sted å bo. Dessuten var det på høy tid mente hun. Da mamma var liten skulle alle bli fort voksne, men da mamma ble ungdom skulle man være ung lenge. «Var du ikke en del av populærkulturen?» spurte jeg. Men mamma ristet på hodet og sa hun ikke likte Amerika. «Jeg var ikke engang tilhenger av hippiene» svarte hun. Nå forstod jeg litt bedre hvorfor mamma var så lame. Snakk om å skape generasjonskonflikt! «Take it easy, muttern, Amerika er kult». Takket være amerikanerne har jeg i dag muligheten til å kommunisere med hvem jeg vil over hele verden!

Jeg flyttet aldri. Mamma skaffet meg noen støgge høretelefoner slik at jeg kunne holde den postmodernistiske musikken min for meg selv. Til gjengjeld gav jeg mamma en mobil, en Doro, en sånn utdatert med ekstra store knapper. Den passet mamma, den var litt kjedelig, akkurat som henne. I går sendte jeg henne en melding da jeg satt oppe på rommet mitt, jeg skulle vise at jeg brydde meg i noen grad. I sms’en stod det: «GID». Mamma ble sint. Hun så det som en fornærmelse. Hun ropte opp til meg fra underetasjen: «Gid hva da, gid du ikke ha en slik mor som meg?!». Jeg prøvd å forklare henne hva det betydde, men hun skrudde av høreapparatet. Sta som et esel. Alt jeg ville si var jo «Glad i deg».

Dagen etter var mamma blid som en sol. Hun hadde fått en melding fra en mannlig kollega som hun hun var på dealern med hvor det stod: «ILU». Hva faen?! Mamma forklarte meg at det betyr «I love you». Milde måne, så det kan hun?! «Jeg kødda», sa hun plutselig. «Det med i går, jeg bare kødda». Jeg følte en klein stemning var i anmarsj. «Jeg vet jo så klart hva GID står for, trodde du jeg var dum?». Stillheten var til å ta og føle på. «Gammel ikke dum!» Hun fikk totalt lættiz. Mamma syntes jeg var frekk som hadde kaldt henne gammel, men hun var jo ikke ung lengre, så det var i grunnen greit, så lenge jeg ikke sa at hun var dum. Jeg hadde mistet munn og mæle, og alt jeg fikk fram var et lite «nice». Hun klemte meg inntil seg og sa: «Jeg er glad i deg også, vennen».

Mamma er 66 år. Hun er høy, slank og veldig glad i meg. Mamma har ikke Facebook, hun vet knapt hva… nei vent. Mamma har Facebook. Mamma har MSN. Mamma sier GID og ILU. Mamma er moderne. Sykt LOL. Hva blir det neste?

KILDER

«Å være ung», Bergens Tidende

06.05.2009

Røskeland, M., Bakke, J.O., Aksnes, L.M., Akselberg, G., & Time, S. Panorama s 120-121

Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 2008.

Blogging er i vinden som aldri før. Sammensatte tekster preger disse online-dagbøkene og gir oss et innblikk i bloggernes verden. Du kan lese om alt fra skoleturer til innflytningsfester, husarbeid til trening. I tillegg kan du risikere å få et lite innblikk i blant annet hårprodukter og sminke, og hvor god virkning disse har. Mange bloggere får tilsendt produkter i posten som de til gjengjeld skal legge ut en vurdering om på sin egen blogg. Men hva er kriteriene for markedsføring på en blogg? Og hvordan kan vi vite at en produktomtale faktisk er «sann»?

Per i dag finnes det 453 500 registrerte blogger i Norge (Halogen, 2009). Dette vitner om popularitet, både blant de som skriver og de som leser. Temaet på de forskjellige bloggene er nokså individuelt, men felles for de fleste er førstepersons vinkelen, «jeg-formen». Her kommer meninger, følelser og tanker til live. Slik var det ikke tiltenkt at en blogg skulle være da den først ble publisert på World Wide Web, internettet. Opprinnelig var dette en måte nettbrukere kunne samle og dele linker på, og senere ble det også vanlig å kommentere egne og andres linker (snl, 2009). Videre har det utviklet seg til å bli et nærmest sosialt nettverk der leserne kan gi feedback på blogginnlegg og samtidig få med seg hva andre mener om alt det bloggeren måtte skrive om. Likeledes har reklamering fått en stor betydning innenfor bloggmiljøet de siste årene.

Lommepenger

Markedsføring er en effektiv og lønnsom måte å tjene penger på. Spesielt vanskelig å gjennomføre er det heller ikke. Når en blogger blir populær, og har et visst antall lesere, vil det være aktuelt for et firma å sende den enkelte gaver i form av produkter de tilbyr. Velger bloggeren å «prøve ut» produktet, og publisere en vurdering av det på bloggen sin, vil det komme flere goder, deriblant penger. I og for seg virker dette som en grei løsning, tatt i betraktning at det gagner begge parter. På den annen side er det også et stort problem knyttet til slike produktomtaler.

Kjøpt og betalt for

- «Det er mye produktomtale, og den omtalen er nok ikke alltid objektiv». Forbrukerombudets Bjørn Erik Thon forteller at både produkter og penger blir gitt til bloggere mot at de skriver pent om produktene de får tilsendt. I overført betydning vil det si at deres ellers så private tanker og meninger ikke kommer frem, og hele innlegget kan anses som skjult markedsføring. Her snakker vi om urimelig påvirkning og kjøpepress. Ulovlig, sier Thon.

Markedsføringsloven

I 1972 fikk Norge en egen lov som ble utformet for å motvirke de negative utslagene av reklame og andre markedsføringsmetoder. Den forvaltes av Forbrukerombudet og er bedre kjent som Markedsføringsloven (Forbrukerrådet, 2009). Formålet med loven er først og fremst at den skal fungere som en rettesnor for hva som defineres som god reklame. Første ledd av § 3 lyder slik: «Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring» Det er blitt en tendens til å glemme dette blant mange bloggere, samt produsenter, når det kommer til produktplassering. Likevel kan det oppstå et etisk spørsmål i denne sammenhengen. Omfatter loven bare annonsørene, eller omfatter den også mediet som formidler annonsen? Og hva med private bloggere? Dette er ikke loven klar på, men siste del av § 1 i fjerde punktum i avsnitt 5 følger opp med: «…bestemmelsen ikke skal kunne omgås ved å kalle rene markedsføringstiltak for artikler, innlegg eller lignende.” Med andre ord kan man tolke det som at mange bloggere og produsenter har begått en stor feil og opptil flere ganger «brutt» loven (Olav Torvund, 2010)

Lovbrudd

Verst av dem alle er nok de såkalte «rosabloggerne». Disse jentene, og tildels et utvalg gutter, blogger om sine perfekte liv og hvordan deres hverdag ser ut. Ofte finner man små innlegg med budskapet «må ha det, bare må ha det». Her kommer vi inn på produktomtaler, eller rettere sagt tekstreklamer. En mye omtalt blogger er Caroline Eriksen, innehaver av fotballfrue.no. Tidligere denne uken ble det kjent at hun tar betalt for å skrive om produkter og tjenester på bloggen sin, uten å opplyse om dette, og i følge forbrukerombudet er dette brudd på markedsføringsloven. Foruten om bloggingen jobber Eriksen som journalist hos Side2, noe Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, stusser over. Han mener det er rart at en journalist tar betalt for redaksjonelle oppdrag uten å opplyse om det, og slikt bør heller ikke forekomme (E24, 2010) Dette er et klart brudd på første avsnitt i Tekstreklameplakaten, (tilhørende PFU); «Produktomtaler og produkteksponering skal være journalistisk motivert. Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap» (NP, 2006) Sammen med siste del av § 1 i markedsføringsloven, som nevnt over, bør det vel egentlig ikke herske noen tvil over hva som er «rett og galt» når det kommer til publisering av diverse produktomtaler. Likevel kan se ut til at et antall bloggere stiller seg uforstående til reglene.

Bloggplakaten

Thomas Moen har laget en vær-varsom plakat med «Råd og veiledning for bloggere, blogglesere og annonsører forhold til blogger med kommersielle budskap». Den er delt i tre deler, en for hver part (Thomas Moen, 2010) Plakaten har skapt mye debatt og en som er svært kritisk er Olav Torvund, norsk rettsviter og innehaver av bloggen Olav Torvunds blogg. Han ser ikke poenget med den og mener den er helt unødvendig. Man kan ikke se på en slik plakat som organisert. Moen har ikke tilegnet seg noen spesifikk kunnskap om rettesnorer og regler for bloggere, lesere eller annonsører, slik PFU har (Olav Torvund, 2010) Kanskje kan mange se plakaten som noe lettere å forstå da den har få punkter og disse er nokså konkrete. På den annen side burde man ikke stole blindt på et «lovverk» laget av en blogger. Etiske normer for pressen er vedtatt av Norsk Presseforbund, og det er disse som skal følges. I følge Moen selv kan det se ut som at IKT-Norge er interessert og at de ønsker å være avsender av plakaten (Thomas Moen, 2010) Vi venter i spenning.

Sant eller usant?

Som vi har sett skal ALL betalt produktomtale nevnes av bloggeren selv. Troverdighet er hovedstikkordet til hvorfor. Hvordan skal leserene kunne vite at det som faktisk står der er sant? En blogg fungerer primært som en offentlig dagbok hvor man ofte skriver om hverdagens innhold, tanker og følelser. Dette tror vi på da vi med stor sikkerhet vet at det er bloggerens egne ord vi leser. Om det derimot skulle dukke opp en «anbefaling» av et produkt eller en tjeneste kan vi fort bli litt skeptiske. Er dette bloggeren selv, eller er det rett og slett skjult reklame? Når et blogginnlegg ikke er merket som markedsføring kan vi heller ikke stole på det som står skrevet. Dersom det faktisk er oppgitt på innlegget vil leseren kunne stille seg annerledes til det og selv vurdere i hvilken grad det som står der er sant, tatt i betraktning at det er en annonse. Men kan man da stole 100 % på en omtale dersom det ikke er oppgitt at det er markedsføring? Igjen henvises det til troverdighet. Til syvende og sist vil det være leseren selv som må vurdere om en produktomtale på en blogg er kunstig tilsetning eller ekte vare.

Kildehenvisning

Eilertsen., A. (2009). blogg

Funnet 22 november på;

http://www.snl.no/blogg

Forbrukerrådet. (2002). Markedsføringsloven

Funnet 22 november på;

http://forbrukerportalen.no/lov/markedsforingsloven

Henriksen., B. (2010). Skal stoppe skjult reklame i blogger

Funnet 22 november på;

http://mobil.tv2.no/nyhetene/innenriks/okonomi/skal-stoppe-skjult-reklame-i-blogger-3120818.html

Moen., T. (2010). Bloggplakaten kommer med IKT-Norge i spissen

Funnet 22 november på;

http://thomasmoen.com/

NPS. (2006). Tekstreklameplakaten

Funnet 26 november på;

http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Tekstreklameplakaten/

Saxvik., J. (2009). Hvor mange registrerte blogger er det i Norge?

Funnet 22 november på;

http://www.halogen.no/haloblogg/hvor-mange-registrerte-blogger-er-det-i-norge/

Torvund., O. (2010). Markedsføring via bloggere – gjelder markedsføringsloven?

Funnet 22 november på;

http://blogg.torvund.net/2010/01/14/markedsf%C3%B8ring-via-bloggere-gjelder-markedsf%C3%B8ringsloven/

Torvund., O. (2010). «Vær-varsom plakat» for bloggere?

Funnet 22 november på;

http://blogg.torvund.net/2010/02/19/v%C3%A6r-varsom-plakat-for-bloggere/

Som dere sikkert forstår dreier dette blogginnlegget seg  om årets mest mediarelaterte verk, “The Social Network”. Forrige uke var mediaklassen på kino og så den mye omtalte Facebook-filmen.

“People wanna go online and check out their friends, so why not build a website that offers that. I’m talking about taking the entire social experience of college and putting it online”. Slik låt det da Mark Zuckerberg luftet ideen for sine venner, og ideen førte til det avhengighetsskapende fenomenet Facebook. Filmen handler i korte trekk om prosessen fra en leken tanke til virkelighet, og vi blir en del av rettsaken som følger i etterkant. Likevel vil jeg ytre at det også befinner seg andre temaer i bildet.

Først og fremst er det viktig å fremheve at Mark og kameratene hans ikke er noen dumme sjeler. De går alle på noen av verdens beste universiterer, blant annet Harvard, og har gode utsikter for fremtiden. Til tross for dette ønsker de ikke å utdanne seg og få høy status som advokat, lege eller sivilingeniør, disse gutta vil bare bli rike, og det fort.  Og ja, det blir en god sum penger ut av prosjektet, en ganske så stor sum vel og merke. Her snakker vi flere millioner, i tillegg til publisitet. Jeg spør meg selv; hva slags generasjon er dette? og hvor ble det av lærdommen?

Mark er et sant geni og har kunnskap nok til å kalles den ny Bill Gates. Han setter hjernen i sving og finner opp et sosialt nettverk som han kaller Facebook. Her har du et hav av muligheter, du kan chatte, se bilder, spille spill osv. Sett i forhold til Gates, som var med å grunnlegge Microsoft, vil jeg ikke akkurat kalle dette revolusjonerende. Hva med videreutvikling av programvare og ultratynne pc’er? Eller en helt ny telefon som virkelig har alt? Mr. Zuckerberg har evnen til å skape nesten hva han vil innenfor det teknologiske, hvorfor Facebook?

Hadde det vært opp til meg burde Mark tatt i bruk sitt enestående talent på en annen måte. WOW!, tenkte du kanskje da du først ble introdusert for det nye fenomenet, men hva sier de som har vært medlem der i flere år? Det er sant at du blir hekta i starten, men etter en stund vil du bare irritere deg over hvor mye tid du tilbrakte foran den blå siden. Lukrativt ja, særegent nei.

Konklusjonen sier meg at jeg likte filmen. Den virket troverdig og det var spennende å finne ut mer om prosessen. Alt i alt, filmen var bedre enn “oppfinnelsen”.  5 mot 3.

Sitater er hentet fra www.imdb.com

Dokumentaren dreier seg i korte trekk om en kassadame som skiller seg ut fra den ellers “gjennomsnittlige” vi møter overalt. Jaswant har jobbet ved butikken i hele 17 år og elsker jobben sin. Om ikke kundene direkte elsker henne er det ikke langt ifra. Flere av de vi snakket med, både foran og bak kameraet, hadde kun positive kommentarer til den livlige damen bak kassen. Hun behandler hver og en kunde som om de skulle vært nære bekjente og dette settes det stor pris på. Om du ikke har handlet på den nye Rema-butikken ved Drøbak city anbefales det på det sterkeste. Da vil du kanskje oppdage at handleturen kan bli flott opplevelse, så langt Jaswant er på jobb. Ingen kan gjøre en grå hverdag til det bedre, som henne. Press play, så skjønner du hva vi mener.

God film!

Et krydder i hverdagen from Martin Habbestad on Vimeo.

For bare få uker siden feide Fotball VM over tv-skjermer i alle verdensdeler. Tyskland nådde ikke helt opp til finalen, men møtte Uruguay i bronsefinalen. Den vant de nervepinene 3-2 og jeg fikk med meg øyeblikket –  men ikke i hjemlandet mitt.  På et tysk hotell ved grensen til Frankrike satt jeg, min familie og et knippe tyskere klare til å se oppgjøret mellom Tyskland og Uruguay.

Spenningen var til å ta og føle på gjennom hele VM-kampen. Tyskerne var veldig engasjerte og jeg ble vitne til mange skuffelser såvel som gledesrop. Et og annet “OooOOohh” dukket opp da tyskerne mistet ballen eller bommet på mål, men den største skuffelsen kom ikke før Uruguay skåret det første målet (mener å huske at de puttet ballen i nettet først). Stemningen ble nok så senket og mange virket rett og slett litt forbannet over hele situasjonen. Likevel kom tyskerne sterkere tilbake, det samme gjorde heiagjengen i salongen. Tyskland banket inn et mål og spenningskurven steg i takt med forventningene til tyskerne. Like etter tok Tyskland ledelsen og det var full jubel. Den sank derimot da det igjen ble uavgjort. Første målet kom til å avgjøre kampen. Sammenliknet med 1 omgang var 2 omgang dobbelt så spennende. Nå var det seier eller tap Tyskland.

Stemningen var igjen høyspent og da det ikke kunne bli mer spennende datt signalene ut og tven, en sort blikkboks fra 1800-tallet, ble svart. De første tankene som streifet meg var at noen av de tyske mannfolka kom til å gå amok, men de holdt seg faktisk i ro. Signalene kom svakt tilbake etterhvert og det gjorde ikke noe at bildet skurret så lenge lyden var i orden. Jeg for min del, som ikke skjønner et ord tysk, hadde litt vanskeligere for å holde følge, men selv som 100% nordmann forstod jeg fort når Tyskland hadde skåret det avgjørende målet. Jubelen stod i taket og en god stemning fylte hele rommet. Liten som stor blottet tennene og gleden som ble utsprunget var noe jeg aldri før har opplevd. Jeg tok meg selv i å smile, ikke bare litt, men veldig.

Følelsen av tilhørighet i en gruppe har aldri vært større, et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Utenfor hørtes gledesrop fra andre barer nærliggende og landet strålte av lykke. Været på den annen side strålte ikke like mye. Natten ble fylt med en god blanding lyn, torden, sterk vind og bøtter med regn som resulterte i et heidundrende uvær. Dagen derpå var imidlertid solfylt, sett bort i fra at et par trær var halverte og takstein fra nabobygget hadde falt av og gått i tusen knas på bakken, mellom to biler.

Med andre ord en VM-kamp jeg aldri glemmer.

Den 8 Mars 2010 dro 28 elever og 2 lærere til den mye omstridte hovedstaden Aten. Vissheten om demonstrasjoner og tåregass skremte ingen og byen i seg selv virket verken skremmende eller skummel. Slik var det ihvertfall til torsdagen kom snikende. Det var generalstreik i Hellas fra 00.00 torsdag til 00.00 fredag og så og si alt det offentlige var stengt. Hoveddemonstrasjonene foregikk så klart i Aten og torsdag morgen hadde flere samlet seg utenfor hotellet vårt, klare til å protestere. Uten å nøle dro alle frivillig vekk fra det mest utsatte strøket og opp i høyden, til Akropolis. Mens vi stod på toppen kunne vi høre ropene fra demonstrantene og barn som skrek. Et øyeblikk ble vi også vitne til at noe hadde tatt fyr i retning hotellet vårt da svart røyk steg opp derfra, trolig fra en bensinbombe. Hjemme satt skrekkslagne foreldre og leste om hendelsene på nettet eller så på tv. En hel verden ble vitne til opprørerne som gikk mot politiet i den greske hovedstaden torsdag 11 mars. På disse sidene kan man lese mer om demonstrasjonene og se bilder:

NRK

DAGBLADET

Til slutt vil jeg bare påpeke at vi virkelig fikk lukten av demonstrasjonen da vi kom hjem senere på dagen. Tåregass hadde blitt brukt like utenfor hotellet vårt og jeg skal si det reiv i neseborene.

Her er en video fra demonstrasjonen. Se den, så forstår du hvorfor vi dro vekk fra de verste strøkene.

The Truman Show er filmen om realityserien ved samme navn. Jim Carrey har hovedrollen som Truman, mannen som vokser opp  i en fiktiv by hvor alle innbyggerne, ja selv hans nærmeste, er skuespillere. Filmen går under komediesjangeren og kom ut i 1998. Det er mye symbolikk i bildet – men hva slags symbolikk er dette og hva refereres det til? Og hvilke metaforer kan vi finne? I denne analysen skal jeg gå nærmere inn på denne problemstillingen, et handlingsreferat av filmen og dens oppbygging og min egen tolkning/drøfting av filmen.

Handlingsreferat

Truman lever sitt gode liv i en by som egentlig ikke eksisterer. Den ligger godt plantet i Hollywood, kapslet inn som verdens største filmstudio, og er et av to byggverk som kan sees fra verdensrommet. Truman er en vanlig kar med jobb og kone som lever i den lille byen Seahaven. Alt virker perfekt, sett bort i fra at alt og alle er falske. Truman selv er den eneste ene som ikke vet at livet hans er et realityprogram som vises 24 timer i døgnet over hele verden. 5000 kameraer overvåker Truman og det han foretar seg, derav mesteparten er bestemt av et manus på forhånd. (Clark.L. 2009) Hvor han bor, hvem han kjenner, hvem han elsker, hvem han hater; alt står nedskrevet. En dag begynner plutselig Truman selv å fatte mistanke. En lyskaster detter ned fra himmelen og en heis viser seg å være en dør inn til et pauserom. Han forstår at han ikke er paranoid, men at noe uvirkelig faktisk er virkelig. Muligheten for å komme seg vekk fra Seahaven blir den første, store scenen som ikke står i manus og det blir en evig kamp for skuespillerne å finne han igjen. Hvor ender egentlig Truman opp, i Seahaven eller i den virkelige verden?

Filmens oppbygging

Når det kommer til oppbyggingen av filmen blir vi vitne til den typiske Hollywood-dramaturgien. Regissøren av serien introduserer oss for «The Truman Show» og hovedpersonene forteller oss litt om sitt syn på filmen. Samtidig står det under hvem de spiller og hva de heter i virkeligheten (her: i filmen). Anslaget forteller oss at Truman er den eneste i showet som ikke vet at alt er skuespill, altså hovedkonflikten. Det at vi får vite at alt er falskt og ikke han gjør at vi forstår at Truman vil finne ut det samme, spørsmålet er bare når. Spenningen går ørlite gran opp før den daler ned igjen og holder seg flat for en lengre periode. Når vi kommer til komplikasjonen går spenningskurven litt opp igjen , dette kaller vi for opptrapping. Truman får inn noen rare signaler på radioen sin og plutselig hører han at de snakker om han og hvor han beveger seg. Da fatter han mistanke, og senere, når han  oppdager at heisen egentlig er et pauserom har vi fått et vendepunkt, også kalt «point of no return». Da blir vi introdusert for en ny konflikt; hvordan komme seg vekk.  Spenningen stiger og stiger, og når han står foran døren til virkeligheten er klimakset på topp. Går han ut gjennom døra eller ikke? Når det spørsmålet er besvart har vi fått en konfliktløsning etterfulgt av en avslutning, altså en resolusjon.

I filmen er det også flere plottlinjer, det vil si flere handlingsforløp som går ved siden av hverandre. Eksempler er når Truman sitter og spiser frokost. Da vises et program om serien samtidig. Programlederen snakker med skaperen av serien, Christof og øverst i hjørnet ser vi et lite bilde av Truman som viser hva han gjør slik at alle får med seg serien samtidig som det vises noe annet. Et annet eksempel er de gangene hvor det skjer noe spennende, som når Sylvia og Truman kysser. Da får vi korte scener hvor vi ser de som ser på serien og enkelte ganger også vite hva de syns om det de ser på skjermen.

Lyden er brukt på en måte som gjør at den passer til stemningen. I scenen hvor Truman gjenforenes med faren sin, på broen ,er det en litt trist, men samtidig lykkelig melodi som fades opp i det Truman klemmer faren sin. I akkurat denne scenen er også et annet virkemiddel brukt; tåke. Ellers bygger musikken seg opp i spennende hendelser og scener. Enkelte ganger ligger musikken lavt i bakgrunnen uten at man egentlig legger merke til den. Da refereres det blant annet til scenen hvor Truman har parkert bilen og skal gå til jobb. Han møter på hyggelige mennesker og en munter melodi ligger lavt, og nesten uhørbart i bakgrunnen.

Tolkning/drøfting av filmen

Hva slags symbolikk er det i filmen og hva refereres det til? For å starte et sted skal det sies at det er en del symbolikk i The Truman Show. Med tanke på at Seahaven er det «perfekte» sted kan vi sammenlikne den med Edens hage, et sted det er godt å være. Samtidig var det slik at Edens hage hadde en hersker og det var Gud. Seahaven har også sin egen hersker, produsenten av showet, Christof (Aasan. J.O. 2009) Gud bor i himmelen hvor han har oversikt over alt som skjer, Christof bor også i høyden, rettere sagt i månen, hvor han får oversikt over alt som skjer ved hjelp av de 5000 kameraene som er plassert rundt omkring. Det at Christof plasserer Truman i ulike konfrontasjoner og sammenhenger kan sees på som at det var skjebnen som bestemte at det skulle skje, det var Guds vilje. Da kan vi si at det refereres til skapelsen, hvor Gud skapte mennesket.

Hvilke metaforer kan vi finne? Ved å se på hovedtemaene i filmen kan vi også finne metaforer. Det første temaet å nevne er «En verden i en verden». Nærmere forklart vil det si at Truman bor i en «verden» som ligger i det vi kjenner som verden. Dette vet vi fordi vi ser på tv at han bor i et filmstudio, mens Truman derimot vet ikke om det er annet liv der ute, utenfor hans «verden». Vi kan se på det på lik linje med at vi i denne verden ikke vet om det er annet liv utenfor vår verden, om det finnes en annen verden. Truman kan ikke se hele bildet, det kan ikke vi heller. For eksempel om det er et liv etter døden eller ei, det vet ingen.

Det andre temaet som nevnes er «Frykt». For å oppnå noe spesielt eller komme seg gjennom livet er hvert menneske nødt til å overvinne sin personlige frykt . Blant annet frykten for å mislykkes, føle smerte, tape osv. Disse eksemplene og mer til er med på å hindre mennesket fra å nå målet sitt, det samme gjelder for Truman. Han har vært redd for vann siden faren forsvant på sjøen, og det hindrer han fra å finne ut hva som er på den andre siden. Han ønsker å oppdage verden, men frykten for å være på sjøen holder han tilbake. Sjøen i seg selv kan også sees på som en metafor av hindringer med stormer, bølger, haier og at den i seg selv er kolossal.

Nå skal vi ta del i filmens tredje og siste tema som dreier seg om å holde ut. Dette innebærer alt fra forpliktelser til å ikke gi opp. Spesielt sistnevnte er en viktig del av Trumans voksne liv. For å overvinne frykten mot vannet må han fortsette arbeidet og ikke gi opp, selv hvor tøft det enn er. Det skader aldri å prøve to ganger, og før eller siden vil han lykkes. Det er ingen som kan stoppe han, annet enn han selv. Når han endelig tør å krysse havet har han overvunnet frykten og forhåpentligvis når han målet med å finne det han tukter etter på den andre siden.

Vi kan også se på navnet Truman som en metafor. Vi hører det som True-man når det uttales og det er akkurat det han er. Han nekter å la verden bestemme hvem han er, det er det bare Truman selv som kan avgjøre. (McGaffin. T. 2007)

TERNINGKAST:

KILDER brukt i denne analysen:

Clark. L. «How’s it going to end?». 2009.

Funnet: 25.01.10

DOKUMENT

Aasan. J.O. «Filmanalyse-The Trumanshow».  2009

Funnet: 25.01.10

http://slideset.blogspot.com/2009/03/filmanalyse-truman-show.html

McGaffin.T.  «The Trumanshow»- A metaphorical analysis». 2007

Funnet: 25.01.10

http://ezinearticles.com/?The-Truman-Show—A-Metaphorical-Analysis&id=646248